13 juli 2006

dagens dilemma: jokkende bikkje i senga?

Jeg passer bikkjer. En skulle jo tro det er hyggelig? Jeg trodde det. Ti dager med ei stor og ei lita bikkje ville tvinge meg til å komme meg opp om morran og ut i verden. Kanskje til og med på fjellet. Den store kjenner jeg godt, hun er den greieste bikkja du kan tenke deg: stille og rolig, tålmodig, sover gjerne lenge om morran, går og setter seg når du sier "kanke du gå å sette deg?", holder seg i nærheta og kommer når du roper, så hun kan gå mye løs. Hun har jeg passa før. Den lille... "Det er så artig å se de forskjellige personlighetene," for å sitere eieren. Opp tidlig, stressa, bjeffer på lyder utenfra (kult når du bor i blokk), kommer ikke når du roper, men syns det er veldig gøy å springe forbi deg når du nærmer deg.

Jeg låner eierens leilighet også. Det er fint. Ny, moderne toroms full av bikkjehår. Jeg innså fort at klærne mine ikke ville beholde orginalfargen lenge mens jeg er her, og har akseptert at jeg ville blitt skutt av militante dyrevernere viss jeg viste meg på gata uten bikkjene, sida det ser ut som alt jeg har på meg er laga av pels. Men det er hundehår over, på, mellom og i alt. Jeg tok med meg en kar til sengs her en dag (uten bikkjene, og med reint sengetøy). Vi kyssa, og fikk/oppdaga hår i munnen. Igjen og igjen. Ikke mitt, ikke hans. Jeg åpna en yoghurt, helte i litt musli, og spiste den sittende på kjøkkenbenken. Det var hår i yoghurten. Ikke ett, men tre. Hvordan i...?!

Den store bikkja fikk løpetid dagen før jeg overtok dem. Jeg passa henne tilfeldigvis sist hun hadde løpetid også, og det er greit. Hun blir mer vimsete, må snakkes litt mer til, og kan fly på andre tisper, men ellers er det helt ok. Jeg har ikke problemer med å skifte bind med hundeblod. Ok, hun begynner å lukte litt strammere nå, og jeg syns jeg begynner å lukte bikkje med løpetid sjøl, men det er mulig det er innbilning.
Problemet er den lille bikja. Han begynner å bli gal. Etter planen skulle ikke han bli gal på enda ei uke, men han ligger på gulvet og klynker nå. Tispa er tålmodig, og irettesetter han i blant med knurring, glefs og lett strupebiting, uten at det har noen effekt på hans interesse. Jeg skjønner jo at gutten er frustrert. Jeg kan lukte at hun har løpetid, da må jo luktene være ganske intense for han. Og han skjønner ikke helt hva han skal gjøre, så han følger etter henne, lukter og slikker, ligger på gulvet og klynker, piper og bjeffer, og ikke minst: gnager og drar i teppet jeg har over beina mine, og jukker på leggen min når jeg står. Ikke bland meg inn i dette! Han er blitt gal, og det nytter ikke å snakke til han. Disse to kan ikke bo sammen mye lenger. Nå har jeg lukka tispa inne på soverommet, i et desperat forsøk på å roe hodepina mi, og han ligger på utsida av døra og klynker. Men jeg må prøve å sove snart, så jeg lurer på hva som er verst: Å ha et stort, blødende dyr i senga si (jeg vil helst ha den for meg sjøl), og fare for et hylende lite monster på utsida av døra, eller et seksuelt frustrert, gnagende, potensielt jokkende, men lite, dyr i senga. Eller tør jeg satse på at de sovner og holder kjeft viss jeg legger meg, og lar de to være sammen i gangen?

2 Comments:

At 05 august, 2006 11:05, Blogger fr.martinsen said...

Ha ha, for et valg.

 
At 13 august, 2006 03:38, Anonymous Anonym said...

Very pretty design! Keep up the good work. Thanks.
»

 

Legg inn en kommentar

<< Home